Midtens rike

Tjung guo, landet i midten, landet i sentrum, eller landet bak fjellene.

Over Irkestam passet

Det er to veier over Pamir, og jeg prøvde først den ene over, Torugart passet, men det slo feil. Så var det å dra til Osh igjen og prøve den andre, over Irkestam passet. Her går det buss, en sovebuss, det vil si en buss med senger istedenfor seter. Det må være en kinesisk oppfinnelse, og fungerer fint om natten, men man blir sengeliggende dagen derpå, så sant man ikke vil sitte på køya og dingle med bena. Dessverre foregikk den mest interessante delen av turen om natta, så jeg fikk bare et glimt av Pamirs tinder, men alternativet til buss er taksi eller å haike med trailere, og sant å si, det orket jeg ikke.

God natt på bussen

Men sovebuss er også en opplevelse. La oss si at det er folkelig. De fleste passasjerene var kirgisere som skulle besøke slektninger. Noen var også på bisniss tur, for de lastet inn usannsynlige mengder med bagasje. Silkeveien lever fremdeles, selv om det neppe var silke i byltene. Veien ned fra fjellet var som et vaskebrett. En ny vei er under bygging, men det tar tid, for de bygger ikke stykke for stykke, men alt på en gang, og i mellomtiden må bussen sik sakke seg på provisoriske anleggsveier. Om noen år blir det nok fint, men noe av sjarmen forsvinner, det er tross alt silkevei, og da skal det hompe litt.

Kashgar er silkevei by nummer en, sammen med Samarkand. For få år siden var den også den mystiske byen bak fjellene, men det preget forsvinner nå raskt. Den gamle bebyggelsen faller for gravemaskinene, og sterile blokker skyter opp. Noe vil nok bli stående igjen av hensyn til turistene, og går man i de rette strøkene kan man fremdeles merke det gamle suset. I sentrum ligger Id Gah moskeen, og strøket rundt er det opprinnelige, så lenge det varer. Den gamle bymuren er det bare sørgelige rester igjen av, men på den andre siden av elven ligger søndagsmarkedet, og her møter man Østen så det suser. Markedet er enormt, og man kan kjøpe alt, fra joggesko til mystiske medisiner.

En gros

På søndager er det dyremarked. Det var tidligere midt i byen, men er nå flyttet ut på landet. Jeg tok drosje den ene veien og hompetitten tilbake, en slags elektrisk motorsykkel med lasteplan. Det var trivelig, masse luft og fin utsikt.
Dyremarkedet i Kashgar er svære saker. Det vrimler av tobente og firbente. Sauene er nærmest buntet sammen, og selges en gros. Noen slaktes på stedet og går rett i grytene, men de fleste kjøres brekende bort. Å være sau er et hardt liv, i alle fall kort. Det er tilbud på sauer, geiter, kuer, esler, muldyr og yak okser.

Medisinmannen

Kameler og hester var fraværende, men trollmannen var der. Han solgte urtemedisin med skorpiongift, med assistanse av et ekorn i bur og en skilpadde i en balje, og naturligvis en stor kasse med kravlende skorpioner. De to førstnevnte er ikke med i blandingen, men de skal altså være til stede, av gud (allah) vet hvilken grunn. Medisinen er visstnok til utvortes bruk.

Fra Kashgar fortsetter silkeveien i en nordlig og en sørlig rute. Jeg har tenkt å dra den sørlige helt til Hotan. Derfra skal jeg krysse Taklamakan ørkenen og fortsette på den nordlige, til Urumchi. Taklamakan skal visstnok bety: Den som går inn kommer ikke ut. Men det var i gamle dager – tror jeg.
Det er natt, og jeg skal til Yarkand. Utenfor er byen blitt stille, men noen fulle folk brøler der nede i gata. Rovdyr i natten. Jeg er trygg bak hotellets vegger.

Og så – fortellingen.

Det var ikke kaldt, hadde ikke vært det på et par dager, bare alminnelig snøvær som smeltet på kinnet uten å gjøre noe mer av seg, da var det verre at buksene kanskje var blitt sølete. Pokker! var det klokka seks – eller sju?
Han hadde diskutert det med seg selv et par dager.
Nå var den halv sju, et litt tåpelig kompromiss, hun satt vel med kalde poteter – eller hadde nettopp satt dem på, ikke fått skiftet enda, vill panikk over sausen – Han visste ikke hva som var verst, men han ville ikke komme stimende alt for tidlig, som ei bikkje med tunga på slep.
Alle blokkene, alle oppgangene var til forveksling like.
Hva var nummeret – et aller annet med seks.
Han var innom nr. seksten, tjueseks, trettiseks – og tilbake til tjueseks, fant ut å måtte prøve der, men hvilken oppgang og etasje? Hvordan hadde døra sett ut? Fy faen så full han måtte ha vært –

Han ble møtt i døra av en kvinne som han nesten ikke kjente igjen, hun overrumplet han, kjolen, parfymen, leppestiften – men smilet kjente han igjen, først strålende, så en rask tilbaketrekning, men det kom fram igjen, lekende, ertende, nesten ikke til å holde ut. Han ble matt ved tanken på hva hans egne grimaser bar bud om.
De sto og trippet, sjenerte og latterlig formelle. Så tok hun seg liksom sammen og hjalp han av med frakken, men hun var ikke nær han.
– Sett deg inn i stua –

Rødvin – god. Levende lys.
De smilte forsiktig over svinesteken, replikkene var avmålte, hverdagslige – på overflaten.
Det var vanskelig å håndtere gaffelen – var dette den kvinnen han hadde knullet vilt i fylla? Han fattet det ikke, hun virket helt utilgjengelig, kjolen satt godt, umulig å få av, men han kjente igjen formene innenfor –
Han sølte saus på duken, holdt nesten på å tørke opp med ermet. Hun flirte. Det lettet litt på spenningen, han sølte mer saus –
Hun løftet langsomt gaffelen og sølte litt hun og.
De stirret et øyeblikk intenst på hverandre over bordet, så rev hun øynene brått til seg. De satt begge med bøyd hode og skar svinestek, små, små biter.
– Du – fant fram?
– Nummer seks –
– ogtjue –
– Jah!
– Hun fniste ned i svinesteken.
– Det er så mange blokker.
– Hva?
– Blokker, det er litt mange – blokker – her.
– Her? Hun pekte på maten.
– Nei, utenfor, eller – Han visste ikke hvor han skulle peke – Her, vi er jo inne i en – av blokkene.
Hun slapp gaffelen, hostet, hadde visst satt noe i halsen. Så hevet hun hodet, med et fjollete. lattersprengt blikk – Ja det er masse blokker – her –
– Han ble ergerlig.
– Jeg mente ikke der.
– Hvor?
– I maten.
Hun fniste, helt rødsprengt av latter, han måtte flire han og.
– Du, forresten – Han gransket henne nøye.
– Mja – ?
– Hvordan fant du fram til meg?
Hun bøyde hodet, det virket nesten som om hun rødmet, men smilet var forsatt der.
– Jeg – kikket i lommeboka di – mens du sov –
– Lommeboka? Mens jeg sov?
– Jah! Hun hevet hodet brått, nå var øynene faste, frekke og skøyeraktige.
Så – jasså, naturligvis. enkelt nok – Haha! – Han så henne inn i fjeset, de blussende kinnene, øynene som strålte, akkurat slik som en gang før. De holdt hverandre plutselig i hånden, tvers over bordet, øynene satt fast i hverandre.
Han begynte å svette ved tinningene.

– Nå? spurte hun mykt.
– Nå? – men.
– Du vil ha en porsjon til?
– Nei! – Jo!

Soveværelset var mørkt, luktet like intenst av kvinne. Han skimtet at sengeteppet var av, og det lå to puter der. Han la armene rundt henne. Hun ga seg god tid denne gangen, så på han med et underlig blikk. Så hevet hun armene og begynte å kneppe opp skjorta hans, langsomt, knapp for knapp.
Han fomlet – hvordan i all verden var den kjolen konstruert?
– Det er glidelås i ryggen.
– Ahaa –
De ble langsomt nakne. Han var liksom vissen i hele kroppen, fulgte bare med da hun trakk han ned på sengen. De beveget seg mot hverandre, som i sakte kino.

Reklame