Månedlig arkiv: november 2012

Campuchea er land, men også ganske mye vann. Midt i alt det grønne ligger en av Asias største innsjøer, og den er temmelig spesiell. Sjøen heter Tonle Sap. Den er forbundet med Mekong via en elv som også heter Tonle … Les videre →

Jeg kom i land på brygga i Phnom Penh, og noe av det første jeg fikk se, var kongeslottet. Midt på inngangsportalen hang det et stort portrett av Kong Sihanouk, og foran satt det folk med lotusblomster og røkelse. Sihanouk … Les videre →

I wanted a mission, and for my sins, they gave me one. Jeg ligger på sengen i Saigon og svetter. Takviften synes å komme nærmere. Rotorbladene virvler rundt, flap flap flap – de kommer – Jeg våkner brått og ser … Les videre →

Det skjedde i 1968, og det begynner å bli skikkelig lenge siden. Men det hadde med min generasjon å gjøre. Vietnamkrigen hadde pågått en stund, og ingen brydde seg så mye om den. Så brøt det plutselig løs, vietnameserne satte … Les videre →

Været klarnet på vei sørover, og det ble glimt av sol. Bussen fløt av gårde mellom uendelige jorder med sukkerrør. Så kom vil til grensen og landskapet endret seg. Her var det skogkledde fjell med små rismarker mellom. De vietnamesiske … Les videre →

Høsten i Beijing begynte å puste meg i nakken. Enkelte dager var det grøssent, men andre dager kom solen og varmet. Men så snart den var borte, ble det kaldt. I blokka der jeg bodde bestemte vaktmesteren når det var … Les videre →

Det var den høsten jeg gikk og studerte i Beijing, denne forunderlige by, som ingen forlater uten at det har satt seg varige merker på ens lunger. Det er sant, man kan se hva man puster inn. Kanskje pekingneserne finner … Les videre →

Jeg har alltid trodd at Nesodden lå midt i verden, men det er altså feil. Midten er i Kina, naturligvis, og midten av Kina finner man i Beijing, nærmere bestemt himmelens tempel, der hvor keiseren to ganger i året ba … Les videre →

Ikke min vei (håper jeg), men silkeveien. Jeg har fulgt den trofast i nesten tre måneder, fra dens begynnelse i Trabzon og til nå, til Xi An. Xi an var Kinas hovedstad i tusen år, men størst var den under … Les videre →

Silkeveien fortsetter fra Kashgar i to retninger, sør og nord for Taklamakan ørkenen. Jeg startet på den sørlige, forbi Yarkand og Hotan. Terrenget varierer, man kjører gjennom en oase hvor poplene står tett på begge sider av veien, mens husene … Les videre →