Still in Saigon

I wanted a mission, and for my sins, they gave me one.
Jeg ligger på sengen i Saigon og svetter. Takviften synes å komme nærmere. Rotorbladene virvler rundt, flap flap flap – de kommer –
Jeg våkner brått og ser meg rundt, rommet er lite og nøkternt, ingen takvifte. Jeg er i Saigon, men det er 2012, ikke 1970.

Har jeg kommet til Ho Chi Minh byen? Nei, svarte mannen på plattformen. Du har kommet til Saigon. Jeg tumlet ut i en uryddig gate og prøvde å finne retningen. Det ble gatelangs etter guideboka, men et hotell er alltid rundt hjørnet i Saigon, og jeg fant et som var vennlig mot lommeboka. Pent rom, hyggelig betjening, og bare en kakkelakk, som jeg skylte ned i do. Det fortjente den, fælingen, den prøvde å bite meg.

Man får koste på seg

Saigon ligner på Hanoi, kanskje litt åpnere, men sentrum er stappfullt med scootere også her. Byen er en litt forvirrende samling av slitne og flotte bygg. Franskmennene la igjen noen gedigne bygninger før de stakk av, dessuten får man bagetter på hvert gatehjørne. Operaen er praktfull, det er den for øvrig også i Hanoi. Like bak den fant jeg en restaurant hvor jeg feiret bursdag. Man får koste på seg litt.

This is the end

Rett over gaten ligger gjenforeningsmuseet – et talende navn. Det er rett og slett det gamle Sør Vietnamesiske president palasset, bak smijernsporter som tanksene kjørte rett gjennom i 1975. To offiserer gikk inn i palasset Den ene gikk opp på taket og skiftet ut flagget, den andre fant presidenten sammen med sine rådgivere. ”Jeg har ventet dere, sa han, og jeg overgir min makt til dere”. ”Du har ikke noen makt igjen å overgi”, var svaret.

Palasset ble planlagt av president Diem, han som nektet å holde folkeavstemning i 1956, da han skjønte at kommunistene ville vinne. Men Diem gjorde seg umulig, også for USA, og han ble skutt av sine egne offiserer. Etter en kaotisk periode kom Thieu til makten, og han satt i palasset helt til et par dager før tanksene kjørte gjennom porten. Han innsatte en offiser i stillingen og stakk av med helikopter.

Klar til å stikke av

Palasset er modernistisk, men flott. Alt er bevart som det var, de bruker bare noen møterom av og til. På taket står det fremdeles et helikopter og i kjellerne ligger det en bunker. Det er heis direkte fra presidentens kontor ned til et operasjonssenter som virker temmelig guffent.

Men nå snakker vi om noe hyggeligere, dere.
I wanted a mission, men ikke som i filmen. Jeg skulle opp Mekong, men ikke til mørkets hjerte

Trivelig sted

Mekong deltaet er åpent og lyst og grønt, og fremstår som nærmest paradisisk. Jeg meldte meg på en gruppetur som endte i Phnom Penh. Det var to fluer i en smekk, for jeg skulle den veien. Det ble omvisning på elven og overnatting på et flytende hotell i Chau Doc. Neste dag var det om bord i hurtigbåt og vi raste oppover elven.

Morgenstemning på det flytende hotellet

Grensestasjonen var en søvnig affære med avslappet betjening pluss høner og bikkjer som streifet omkring. Det var en slående kontrast til alt som hadde foregått her, for krigen i 70 årene har ikke vært den eneste.

Indo Kina svarer til navnet sitt, for det er påvirket både vestfra og østfra. Vietnam startet opp i nord. Det lå under Kina i tusen år før det rev seg løs. I midt Vietnam lå Champa kongedømmet, og Mekong deltaet var en del av Khmer imperiet. Champa ble etter hvert nedkjempet av Khmer og til slutt innlemmet i Vietnam. Cham folket er i dag en minoritet.

Båter er hunkjønn, ikke sant?

Så kom franskmennene, og under dem fikk Vietnam en ledende stilling i området.
Men det var ikke bare franskmenn som kom. Reiser man mot vest kommer man til Myanmar, eller Burma. Det ble okkupert av England. I midten ligger Thailand, som aldri har vært noen koloni. De klarte å holde seg selvstendige ved å utnytte motsetningen mellom Frankrike og England.
I sør ligger Indonesia, som var under Holland, og ble først selvstendig etter en blodig krig med kolonimakten.

Cham riket overlevde ikke, det ble borte for nesten fem hundre år siden, og Khmer imperiet begynte på sin lange ferd mot slutten, det ble klemt mellom Vietnam og Thailand. Det er i grunnen situasjonen i dag og, men heldigvis har freden brutt løs, og området har i dag voksende velstand og stabilitet. Grensene i dag er stort sett fredelige, og jeg kunne derfor passere uten vanskeligheter. Jeg skulle til Phnom Penh.

Oppover Mekong

Reklame