Leve Patagonia

P2255168_th

Hurtigruta – Chilensk versjon. Her heter den Navimag, og er først og fremst en fraktelinje, men vi er en anselig gjeng oppe på passasjerdekket.

Inn i skoddeheimen

Inn i skoddeheimen


Skuta arbeider seg langsomt sørover. Vi passerer den store øya Chiloe hvor den trans amerikanske landeveien slutter. Øya har flott natur og god sjømat, blant annet muslinger, og de er ikke bare gode, men er også spennende, for av og til opptrer blåskjellforgifting, noe de kaller ”rødt tidevann” marea roja. Det er visst noen som dør hvert år, men jeg prøvde ikke, så jeg lever fremdeles. På Chiloe skal det også finnes noen forferdelige ånder og spøkelser som dukker opp av tåka av og til. Men vi reiste, som sagt, forbi.

Natten falt på, og da vi våknet var vi på vei inn i en av de patagonske fjordene, og det hele begynte å ligne på Vestlandet. Det er faktisk så likt at man må i land for å se forskjell.

Hurtigruta i Chile

Hurtigruta i Chile


Vegetasjonen er både lik og ulik. Trærne er helt annerledes, ikke noe bjørk, men forskjellige rare trær som er i slekt med bøk. På bakken er det mer man kan kjenne igjen, løvetann, balderbrå, bringebær, hundegras, ja til og med vassarv.

Det bor ikke så mange mennesker her. De som bodde i Patagonia, Chonoene og Alacalufene, var aldri tallrike, men fikk være i fred ganske lenge, inntil regjeringen ga Aisen området til et selskap som skulle drive med gruver, sagbruk og sauedrift.

Fisk på bås

Fisk på bås


De dominerte området i nesten hundre år, og ødela mye av vegetasjonen, blant annet ved å sette i gang store skogbranner. Urtinnvånerne ble her, som andre steder, nesten utryddetav de sykdommene som innvandrerne brakte med seg, kopper, meslinger og tyfus.

I dag er den tradisjonelle virksomheten dempet ned, men man har fått noe nytt, lakseoppdrett.
Chile har fjorder hvor laksen trives godt, og mange selskaper, blant annet en del norske, har hoppet på boomen.

Seler er allrighte dyr

Seler er allrighte dyr


Men det har vært vill vest. Flere fjorder er sterkt forurenset, og det har kommet sykdommer på laksen som har slått ut store deler av industrien. Man ser allikevel en del oppdrettsanlegg innover i fjordene. Vi får håpe at virksomheten blir bedre regulert heretter.

Vi forlot Aisen området, og det begynte å bli øde. Vi nærmet oss steder der ”kor ingen skulle tru at der nokon kunne bu”. Men om det mangler folk, så finnes det dyr. Rundt båten spratt det fram flokker av delfiner og sel, og pingvinene svømte i vannflaten og dukket når båten kom.

Ut mot hav

Ut mot hav

Tåken som hadde hengt over fjorden på morgenen, forsvant, og vi styrte ut mot det glitrende Stillehavet. Chile har sitt Stadt, en halvøy som heter Tres Montes, og her står havet rett imot, så når det er riktig dårlig vær, må båtene ligge og vente. Vi hadde nesten havblikk da vi stevnet ut, og i det fjerne så vi blåsten fra en flokk med hvaler. Så blåste det plutselig opp til kuling, og sjøen grov seg opp. Jeg sto på dekk for å kikke etter flere hvaler, men ble kald og måtte gå inn til varmen.

Neste morgen var vi på ny i fjordane, og havet var som et stuegulv. Vi var midt i Patagonia og det var nesten folketomt.

Et lite stykke istid

Et lite stykke istid

Båten tok en avstikker inn mot en arm av den store innlandsisen, Campo de Hielo Sur. Her går blåisen helt ned i vannet, og vi kunne se hvordan breen kalvet, isen raste ned i sjøen og drev utover i fjorden. På vei ut passerte vi et skip som hadde gått på grunn i 1930. Det sank ikke, men står der fremdeles. Ingen har kommet og fjernet det, og sant å si, bedre sjømerke kan man knapt få.

På hele strekningen i midtre Patagonia finnes det bare en bebygd plass, et lite fiskevær med 40 sjeler som heter Eden – altså, ikke der hvor Adam vokste opp. Dette er i Patagonia, men kunne like gjerne vært Lofoten, bortsett fra at det er et lite stykke paradis allikevel. St. Peter har nemlig et kapell oppe i skråningen.

Han  var jo fisker

Han var jo fisker


Her står han i en fiskebåt og velsigner alt som finnes i nærheten. Det kan trenges, for stedet er i ferd med å avfolkes. Ungdommen flytter vekk, delvis på grunn av internett og alt det der, men også fordi den tradisjonelle næringen, skjelldyrking, ble ødelagt av marea roja. Blant innbyggerne finnes de siste etterkommerne av urinnbyggerne. Det er bare 11 stykker igjen, men de ser livskraftige ut, det er solide og staute folk, som man kan vente seg i et fiskevær.

Så durer båten videre, og en ny natt faller på. I morgen er vi ved veis ende. Vi skal inn en fjord som går tvers gjennom Andes. Her begynner pampas, og her ligger bestemmelsesstedet, Puerto Natales.

Men dere, nå er det snart påske, og da trenger man en krim.

Svart kjemi
Nervepirrende beretning om terrorisme og biologisk krigføring.
Papirutgave 200,- + moms E-bok 16,03 €

Og så: Siste del av eventyret.

For Putte var det ikke så mye bedre. Han lå ved hundehuset med ørene i bakken og følte seg mislykket. Det var helt opplagt, sa han til seg selv, haren var min, men jeg klarte det ikke. Jeg var for sein. En hare er veldig rask, men jeg bare tullet meg bort i en dum duk og rotet til det hele. Jeg er visst en puddel allikevel.
Putte sukket dypt og la seg enda flatere på magen. Den prøvde å finne en eneste liten ting som den kunne glede seg over. Jo, det var en ting. Det hadde ikke blitt body lotion, men det hadde ikke blitt så mye bedre heller. Hele flokken hadde vært bestyrtet over hva han hadde gjort, og lille søte Merete hadde smurt tykt på da hun fortalte om det. De hadde begynt å snakke om dyrlegen, og det gjorde Putte nervøs, selv om han ikke helt skjønte hva de mente.
Enden på det hele var at han ble forvist til hundehuset og måtte sove der om natten. Det burde vært midt i blinken for et grusomt rovdyr, men Putte visste at han ikke var det, han hadde strøket til eksamen, og nå lå han og frøys på ryggen, for han var løveklipt, og det passer bare for innendørspudler som har en varm god kurv å ligge i.
Han oppdaget at han faktisk savnet Merete, for han hadde pleid å sove i sengen hennes, og der var det godt og varmt, og selv så slem hun var, så var hun en valp i flokken.
Du er mislykket, sa Putte til seg selv, både som rovdyr og puddel.

Lille søte Merete hadde det heller ikke så bra. Hun lå i sengen og savnet Putte, for selv om han var uskikkelig, hadde han luktet godt, noe som hun selv hadde sørget for. Hun hadde aldri forestilt seg at pudler kunne oppføre seg slik. Pitbull terriere, ja, men pudler? Hun forsto det ikke, og langsomt demret det for henne at hun hadde en god del å lære om pudler. De er visst rovdyr allikevel, sa Merete til seg selv og sukket tungt ned i puten.

Men aller verst gikk det med duken Ellington. For han sto det om livet, og han hadde blitt aldeles stivet av skrekk da fru Olsen hadde holdt han opp og sukket.
– Den duken her kan vi visst bare glemme, hadde hun sagt.
Det blir søppelkassa, det blir søppelkassa, tenkte Ellington. Å kjære, ikke søppelkassa, vær så snill.
Akkurat da kom det en reddende engel inn i rommet. Det var lille søte Merete.
– Skal du kaste den fine duken? Spurte hun.
– Jammen Merete, man kan ikke ha en hvit damaskduk med søleflekker og blodflekker.
– Joda så, vi har vaskepulver med enzymer, sa Merete og satte nesa i været.
– Joo – jo, vi har jo det. Men Merete, det er jo et stort hull på midten.
Hmm, sa Merete og la pannen i tenksomme folder. Ellington lyttet intenst, han syntes han øynet et ørlite håp – og hun er så pen når hun rynker pannen, tenkte han.
– Vi må nok kaste den, Merete, sa fru Olsen. Jeg er lei for det.
– Du, vet du hva, sa Merete. Vi kan kjøpe en ny, helt maken, og så kan vi klippe denne opp og lage servietter av den.

Og slik ble det. Ellington ble til familien Ellington. Nå pleier ikke duker å få barn, og heller ikke vokser de, så Ellington følte seg sterkt redusert. Han gråt sine modige tråder der de klippet han opp. Men han hadde tross alt unngått søppelkassa. Det finnes kanskje ikke et liv etter søppelkassa, tenkte han, men det finnes et liv etter å ha blitt revet i filler av en gal puddel.
Men det var ikke til å komme utenom at han følte seg som en splittet personlighet. Når han lå i skapet sammen med de andre delene av seg selv, begynte de å snakke sammen, inntil han lurte på om han var blitt schizofren. Jeg blir gal, jeg blir gal. tenkte Ellington, og hørte sin egen stemme bli gjentatt av åtte andre servietter.
Nesten like ille var det at han hadde fått en annen jobb. Nå lå han ikke pent og bød fram lekker mat, men han ble stappet inn i halslinningen eller holdt mellom bena, noe som er opprørende for en renslig duk, og så tok de han og tørket seg om munnen, så det ble strimer av saus over hele han. Blenda, skrek han, blenda! Jeg holder ikke ut.
Men med tiden begynte han å vende seg til det, og syntes at han tross alt gjorde en viktig jobb, for familien Olsen brukte ikke lenger papirservietter. Det var da en liten fordel, tenkte Ellington, for papirservietter er nesten ikke bedre enn dasspapir.
Men det var kommet enda en duk i skapet, en fin, ny damaskduk. Det tok litt tid før Ellington turte å presentere seg
– Jeg – eh, vi, heter Ellington, sa han.
– Åh, jeg heter Bianka, sa hun
– Eh, du er fin og hvit –
– Sier du det – tusen takk.
Bianka var faktisk nydelig, skinnende hvit og med et flott mønster. Hun var av bomull, så hun var ikke høy på pæra. Det varte ikke lenge før de ble gode venner.
– Du vet vel at det er jeg som har skittjobben, sa Ellington.
– Åja, jeg får nesten dårlig samvittighet, sa Bianka.
– Nå nå, men jeg har erfaring, så jeg kan gi deg noen gode råd. Pass deg for levende lys, rødvin og kaffe. Men du må først og fremst passe deg for tante Emma, hun er ikke til å stole på. Og så er det en ting til.
– Hva da?
– Hold deg unna pudler, sa Ellington. De er livsfarlige.

Neste gang kommer det en spøkelseshistorie.

Tilgjengelig hos: http://www.kolofon.com

Reklame
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s