Uglesteinen

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den første Inca keiseren, selve Incaen, ble født av solen. Han het Manco Capac. Han skulle ut i verden for å skape orden i kaoset. Men hvor skulle han starte? Nåvel, han hadde en bror, Ayar Awqa, som må ha vært litt av en type, for han skapte seg om til en ugle og flakset av gårde på leting.

Plass til en katedral

Plass til en katedral


Til slutt fant han en frodig grønn dal mellom fjellene. Han landet, tok et overblikk og skapte seg om til en stein.
Dette ble senteret i Inca riket, uglesteinen, eller Qusqu Wanka. I dag kalles den bare Cusco, og den er like vakker og mystisk som den gang.
Men, det er flere sannheter på gang. En annen legende sier at Manco Capac dro ut i verden med en hellig gullstav, og der hvor han stakk den i jorden ble senteret for det nye riket.
Hva skal man tro på? Ikke godt å vite, men det er opplagt at det var trolldom med i spillet, enda Harry Potter ikke var født enda.
Men sikkert er i alle fall at Cusco var hovedstaden i Inca riket, eller Tawantinsuyu, som det egentlig het. Man regner med en sped begynnelse på 1100 tallet.
Solens sønn

Solens sønn


Det var en liten stat fram til 1438, da ble det invadert av Chanka folket, og det var så vidt det overlevde. Incaen stakk av, men sønnen hans var av hardere stoff. Etter et desperat slag sto han som seierherre. Han feiret det ved å ta et nytt navn, Pachacutec, og tenkte at siden vi er så tøffe, kan vi vel også erobre litt. Det ble ikke bare litt, riket vokste med enorm hastighet, og strakk seg til slutt fra Colombia til Chile. Sør for Santiago ble de imidlertid stanset av Mapuchene, som var enda tøffere.

Men knapt et århundre senere kom det noe helt uventet, Spanjolene. Aller først kom sykdommene. Incaen døde og det utløste en borgerkrig mellom de to sønnene hans. Da Pizarro begynte sin invasjon i 1532, hadde den ene, Atahualpa, vunnet, men han ble fanget og myrdet av spanjolene, etter at de hadde brutt alle sine løfter.

Cusco i kveldssol

Cusco i kveldssol


Men vi var ingen erobrere, vi var to glade gutter, om enn litt trøtte, som ramlet av bussen sent på kvelden. Heldigvis fikk vi tak i en drosjesjåfør som var ærlig og ikke noen røver.
Sol og måne

Sol og måne


Han brakte oss til et hotell som het Sol og Måne – Inti Quila. Siden halve natta var gått, fikk vi den gratis. Vi rullet oss under lakenene og besvimte.

Cusco er ennå halvveis Inca, det vil si opp til et par meters høyde. Da spanjolene hadde tatt byen, begynte de å rive den, blant annet for å få stein til katedralen.

Solid hjørne

Solid hjørne


Men på et tidspunkt må de ha gått trette, for de begynte å bygge nye bygninger oppå de gamle inca murene. Byen er derfor spansk oppå og inca under. Incaene kunne bygge med stein og mørtel, men de regnet det som annenklasses. De ville ha noe som sto mot jordskjelv, og derfor bygget de med store blokker som ligger hulter til bulter, men er så godt tilpasset at man ikke får et papir inn i sprekkene. De hadde stein og bronseredskap, men det er nesten ubegripelig at de fikk det til. Resultatet er imidlertid så å si evigvarende. Hele det historiske sentrumet er slik, og det er godt bevart.
Under buegangene

Under buegangene

Den sentrale plassen, Plaza de Armas er praktfull, med statuer og bueganger. Imidlertid kan man knapt sitte ned, for det er svermer av suvenirselgere og skopussere.
Cusco ligger i en grønn dal, med bygninger som klatrer oppover åssiden. Den ligner litt på La Paz, men er mye penere. Imidlertid er det også her kaldt om natten, så man sitter og hutrer mens man spiser. Men maten er førsteklasses, som over alt i Peru.
Vi hadde mye å gjøre, for vi skulle arrangere turer og flyreise videre. Men høydepunktene fikk vi med oss, Quoricancha og Sacsayhuaman.

Inca minimalisme

Inca minimalisme

Qoricancha var et tempel viet til solen, Inti. Det hadde en indre gårdsplass som var dekket med 700 gullplater, og må ha sett praktfullt ut, men herligheten varte bare noen timer etter at spanjolene hadde tatt byen. De plyndrede restene ble overlatt til dominikanermunkene, og selv uten gull var de enestående, murverket er helt perfekt. Dominikanerne må også ha vært imponert, for en god del av det står ennå inne på gårdsplassen til klosteret. Det er en merkelig blanding av Inca og spansk barokk. Barokken er tung og svulstig, mens Inca murene er nesten minimalistiske.

Sacsayhuaman ligger litt utenfor byen. Navnet betyr ”tilfreds falk”, men i dag sier man bare sexy woman. Jo da, det er ganske sexy, det er overveldende. Spanjolene ødela det meste, men det som står igjen er allikevel massivt. Det var antagelig et tempel som ble bygd av Inca Pachacuti, selv om arkeologene har funnet rester etter mye tidligere bygninger.
Men det har også blitt brukt som festning. Da spanjolene hadde tatt Cusco, innsatte de en marionett Inca, for de hadde myrdet den forrige.

Gigantmurer i Sacsayhuaman

Gigantmurer i Sacsayhuaman


Han het Mancu Inca Yupanqui, men han var ingen dott, han samlet en hær og tok Sacsayhuaman, som han brukte som base for å angripe Cusco. Incaene vant nesten, men spanjolene tok festningen tilbake i et desperat kavaleriangrep. Mancu Inca måtte trekke seg tilbake til Vilcabamba. Til slutt tok spanjolene også den, og hans sønn og etterfølger, Tupac Amaru, ble henrettet i Cusco. Men det var ikke helt slutt med det. En etterkommer, Tupac Amaru II, gjorde opprør i 1780, og i 1982 oppsto det en kommunistisk guerilla som også kalte seg Tupac Amaru.

Incaene gir seg ikke, og i dag opplever de en slags rennesanse. På Plaza de Armas står det en forgylt statue av en Inca keiser.

Rundt om byen ligger det flere Inca ruiner. Vi dro inn i den hellige dalen. Her renner elva som går gjennom Cusco og ender i Ucayali og til slutt i Amazonas. Incaene bygde flere festninger for å forsvare inngangen til Cusco. Vi besøkte den som lå ved Pisac.

Et sted for kondorer

Et sted for kondorer


Selve Pisac ligger i bunnen av en dal som godt kunne vært i Sogn og Fjordane. Byen er litt røvlete i kantene, men har et nydelig torg, og tre ganger i uka er det marked for håndverk og suvenirer. Som over alt ellers er det ikke juggel, men skikkelig fine saker. Turistene kommer i store flokker.

Men vi klatret opp i lia, forbi inca terrasser på stier som svevde over byen. Høyt oppe på åskammen ligger det en landsby, et tempel og en festning hvor Incaens soldater holdt til.

Man får lyst til å fly, ikke sant?

Man får lyst til å fly, ikke sant?


Beliggenheten passer bedre for kondorer enn mennesker, men incaene må ha vært spesialkonstruert, de hadde i alle fall gode lunger og var ikke plaget av svimmelhet.
Vi trasket ned igjen, men det virket som om vi bare kunne lette og fly. Heldigvis motsto vi fristelsen til det store spranget, og snart var vi trygt på plass i en buss til Cusco – men trygt og trygt –

Det er noe med motoren – Hva?
Bussen stanset midt i lia, og konduktøren var framme med en flaske vann som hun helte på radiatoren. I gang igjen, men snart var det ny stopp. Opp med motorkassa og enda en flaske vann, men denne gangen oste det varme og røyk.

Det er noe med den bussen foran

Det er noe med den bussen foran


Folk beveget seg mot utgangen, og jeg kalkulerte sjansene til å komme seg ut hvis det brant der framme. De var ikke gode. Snart sto vi ved veikanten og så svart røyk velte ut av bussen. Det roet seg ned, og folk steg inn igjen, men ikke vi. Det ble neste buss istedenfor. Vi bare strakte ut hånda og stanset den. Vi måtte nøye oss med ståplass til Cusco, men motoren var i orden og vi kom trygt fram.
Greit å være i live. Vi hadde nok å gjøre.

Men så – fortellingen

En mann kom ned trappen. Han lignet på de andre to, men var litt lavere og kraftigere bygget. Han slo øynene opp og ristet på hodet. Så tok han seg til haken og begynte å smile.
– Hvem er dette?
– Han bare ringte på døra. Jeg tror han er på flukt fra noe.
– Hva er det dere prater for? Er dere ikke mannfolk? Se og hell han ut!
– Hysj Diana.
– Du, eh – Kan du bare sitte litt der? Vi går inn i siderommet. Vi må snakke om dette.

Han ble sittende i minst en halvtime. Fra siderommet hørte han at de diskuterte og kranglet. Han fant et teppe og tullet rundt seg, ville helst bare løpe, men det var ingen steder å løpe. Til slutt kom de inn igjen, og nå virket det som om de hadde funnet på noe morsomt. De smilte alle tre.
– Nåvel, du kan bli her en stund. Men tro ikke at vi lar oss lure. Vi undersøker saken, og i mellomtiden får du holde deg i ro. Ikke finn på noe tull. Vi er bevæpnet.

Han var i et forgylt bur. De hadde låst han inne. Men fengselet var i luksusklassen. Det var TV og boblebad, stor seng med silkelakener. Når han kikket ut av vinduet så han en hage med svømmebasseng. Han kunne lett ha unnsluppet den veien, det var bare å knyte sammen lakenene. Men det var ingen steder å gå. Han orket ikke å se på TV, var redd for hva nyhetene ville bringe. Han satt i sin egen taushet, men magen var i en eneste krampe. Et par ganger fikk han brakt inn mat, men han spiste lite. Han hadde ikke bruk for mat. Han eksisterte, men bare så vidt.

Så, endelig, banket det på døren og en person kom inn. Det var han som hadde møtt han i døra. Han satte seg ned og smilte kaldt.
– Nå, hvordan står det til?
Han bare trakk på skuldrene.
– Vel, vi har undersøkt litt, og du kan se på resultatet.
Han trakk fram en avis. Den hadde store bokstaver på forsiden. Han leste og husket, husket alt som hadde skjedd.
– Nå, hva sier du?
– – – –
– Ikke noe? Nei, hva skal man si til slikt? Du sitter temmelig trangt i det. Du får noen år for det der.
– Det var ikke –
– Med vilje? Bare uflaks kanskje? Jeg kan tro på det hvis du vil, men det endrer jo ikke noe.
– Kan dere – ?
– Hjelpe deg? Kanskje, men det er visse betingelser.
– Hva slags?
– For det første, du må love å gå med på opplegget. Hvis ikke, setter vi tingene på plass igjen. Vi kan skaffe deg ny identitet. Det lar seg gjøre, men du må være med på det.
– Ja ja.
– Det innebærer en plastisk operasjon. Så må du øve inn en rolle. Du må kunne en del om din nye identitet. Snakker du bra engelsk?
– Joo –
– Du skal være fra Italia, så du må snakke litt gebrokkent. Vi skal gi deg noen prøver, så du kan øve det inn. Greit?
– Men hva skal jeg gjøre for dere?
– Du skal gifte deg.
– Gifte meg?
– Med Diana, flott dame, hva?
– Men hvorfor?
– En del av avtalen er at du ikke spør hvorfor.

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s